Hundens eventyrlige luktesans
Det er mange grunner til at vi mennesker har utviklet et nærmere forhold til hunden enn til noen andre dyrearter. Én spesiell faktor som gjør disse firbeinte rovdyrene såpass ettertraktede, er deres nærmest overnaturlige luktesans. Vi mennesker er ikke i stand til å snuse oss fram til bortgjemte sprengstoffer eller narkotiske midler, ei heller mennesker og dyr som har blitt tatt av snøras og ligger hjelpeløst flere meter under bakken.
Livreddere
Vi bruker begreper som redningshund, søkshund, politihund, kriminalsøkshund, patruljehund, søkshund, etc. for å beskrive hunder som utfører bestemte oppdrag for diverse etater. Det er trygt å si at hunder har reddet mange liv som ellers ville gått tapt under flere meter snø, ettersom det ofte står om minutter før snøskredofre går tom for oksygen. Uten redningshunder ville letemannskaper i svært mange tilfeller vært for sene, og hadde måttet grave opp lik i stedet for et liv som sto til å redde.
Tjenestemenn
Vi kan også undre oss over hvor store mengder narkotika som aldri ville blitt beslaglagt om det ikke var for politihundenes formidable luktesans. Hunder som jobber for politiet regnes til og med som offentlige tjenestemenn, noe som er med på å understreke viktigheten av arbeidet de gjør. De fleste firbeinte tjenestemenn i Norge arbeider enten med å finne savnede mennesker (både døde og levende), eller som narkotikahunder. Vi har også noen bombehunder og brannhunder.
Uunnværlige nyttedyr
Hunder som skal brukes til bestemte oppdrag, enten det er for politiet eller andre etater, må gjennomgå omfattende trening. Alle hunderaser har den utmerkede luktesansen, og i utgangspunktet kan de fleste raser fungere som redningshunder. Samtidig er noen raser mer foretrukne enn andre, særlig hos politiet. Den gode gamle schæferhunden er en gjenganger her, ikke bare på grunn av luktesansen, men også på grunn av dens lynne og arbeidsvillighet.